Arter og forveksling · 6 min
Svartbrun rørsopp — og gallerørsoppen som lurer alle
Svartbrun rørsopp er en av høstens mest oversette matsopper — og gallerørsoppen er dobbeltgjengeren som ødelegger gryta. 14 569 daterte funn viser når de kommer, og kjennetegnene skiller dem trygt.
Alle kjenner steinsoppen. Færre kjenner dens svartbrune fetter — og enda færre vet at begge har en dobbeltgjenger som kan ødelegge en hel gryte uten å være farligere enn det. Dette er historien om tre rørsopper som deler skog, sesong og utseende, fortalt gjennom 14 569 daterte funn og kjennetegnene som faktisk skiller dem.
Svartbrun rørsopp: den oversette
Svartbrun rørsopp (Imleria badia, tidligere Boletus badius) er en god matsopp som ofte står igjen når steinsoppjegerne har gått hjem. Hatten er kastanje- til mørkebrun og klebrig i vått vær, rørlaget under er blekgult og går mot olivengrønt med alderen — og her kommer det første nyttige kjennetegnet: trykker du på rørlaget, får det som regel en matt blå-grå tone. Reaksjonen kan være svak, så bruk den aldri som eneste tegn — men den er et tegn gallerørsoppen ikke kan etterligne. Stilken er brunstreket, uten tydelig nettmønster.
Våre 8 915 daterte funn tegner en tydelig sen kurve: toppuka er uke 38 (14.–20. september), september alene står for 48 prosent av funnene, og oktober for hele 21 prosent — den holder altså koken lenger utover høsten enn steinsoppen, som topper allerede i månedsskiftet august–september. Den trives i barskog på sur mark, gjerne under furu, og finnes over det meste av Sør- og Midt-Norge og Sverige.
Gallerørsoppen: dobbeltgjengeren som kommer først
Gallerørsoppen (Tylopilus felleus — «gallsopp» på svensk, og det er gjerne det ordet folk googler) er ikke giftig i klassisk forstand, men så intenst bitter at én enkelt sopp kan gjøre en hel gryte uspiselig. Bitterheten forsvinner ikke ved koking — den forsterkes gjerne.
Og her er detaljen fra funndataene som er verdt å henge på kjøkkenveggen: **gallerørsoppen topper i uke 34, tre–fire uker før svartbrun rørsopp** (august står for 49 prosent av dens 5 654 funn). Den ligner mest på steinsopp og svartbrun rørsopp som ung — nettopp når de rosa porene ennå ikke har fått farge. Sagt enkelt: i august er dobbeltgjenger-risikoen på sitt høyeste, mens soppen den etterligner ennå ikke har toppet.
Kjennetegnene som skiller dem
Tre steder å se, i rekkefølge:
- Rørlaget (undersiden). Gallerørsopp: hvitt som ung, rosa med alderen — og ved trykk kommer brunrosa flekker, aldri blått. Svartbrun rørsopp: blekgult mot oliven — blåner ved trykk. Steinsopp: hvitt mot gulgrønt, blåner ikke. Det rosa skjæret er det sikreste tegnet på eldre gallerørsopp; på unge eksemplarer er det knapt synlig, og da må du videre til stilken.
- Stilken. Gallerørsopp har et grovt, mørkt nettmønster mot lysere bunn. Steinsopp har et fint, lyst nett mot lys bunn. Svartbrun rørsopp har ikke noe tydelig nett — bare langsgående brune striper (helt øverst på stilken kan en svak antydning finnes).
- Sporene (for den grundige): gallerørsoppens sporepulver er rosabrunt, steinsoppens og svartbrun rørsopps olivenbrunt.
Så var det smaksprøven — det klassiske rådet om å legge tungen inntil rørlaget (det holder; du trenger ikke tygge noe). Vi gjengir det med to ærlige forbehold: bitterheten oppleves ulikt fra person til person — enkelte mangler rett og slett gensettet som gjør den bitter, og kjenner den knapt. Erfarne plukkere bruker derfor testen som ett av flere tegn, aldri som fasit alene. Og én regel til, viktig for ferske: smaksprøve-vanen gjelder rørsopper og må aldri overføres til skivesopper — der finnes arter ingen skal smake på. Er du fersk, hold deg til rørlag og stilk, og la tvilstilfellene stå.
Om du likevel bommer
Verdt å vite: å få en gallerørsopp i kurven er et kulinarisk havari, ikke et medisinsk. Den regnes som uspiselig på grunn av bitterheten — enkelte kilder nevner at store mengder kan gi mageubehag, men det er dårlig dokumentert; hovedproblemet er smaken. Til de farlige artene hører den ikke. Det gjør ikke regelen mindre viktig, bare mindre skummel: sjekk hver sopp mens du plukker, for i gryta er det for sent å finne synderen.
Vil du time jakten på den svartbrune: soppvarselet sier fra når forholdene snur i ditt område, og regn-artikkelen forklarer hvorfor rørsoppene kommer rundt fem dager etter rotbløyta.
Og som alltid, uten unntak: en sopp i kurven skal være sikkert bestemt. Er du i tvil — la den stå, eller ta den med til soppkontroll hos Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Spørsmål og svar
Hvordan skiller jeg gallerørsopp fra steinsopp og svartbrun rørsopp?
Se på rørlaget og stilken. Gallerørsoppens rørlag blir rosa med alderen og får brunrosa flekker ved trykk, aldri blått, og stilken har et grovt, mørkt nettmønster. Svartbrun rørsopp blåner ved trykk og mangler tydelig nett. Steinsopp har hvitt mot gulgrønt rørlag som ikke blåner, og et fint, lyst nett.
Er gallerørsopp giftig?
Den regnes som uspiselig på grunn av bitterheten, ikke som farlig. Én enkelt sopp kan gjøre en hel gryte uspiselig, og bitterheten forsvinner ikke ved koking.
Når kommer svartbrun rørsopp?
Toppuka er uke 38 (14.–20. september). September står for 48 prosent av de 8 915 daterte funnene og oktober for 21. Gallerørsoppen topper i uke 34, tre–fire uker tidligere.