Sotvokssopp

Hvordan skille: Kjenn på skivene først. Sotvokssopp har TYKKE, VOKSAKTIGE skiver som LØPER NEDOVER STILKEN og føles fete mellom fingrene. Såpemusserong har tynne, sprø skiver som er BUKTET INNFESTET og stopper brått ved stilken, aldri nedløpende. Lukt deretter: såpemusserong lukter SÅPE eller gammel oppvaskklut når du knuser skivene, mens skrap i STILKBASEN på sotvokssopp ofte gir en søtlig honninglukt — men den er variabel, så bruk den bare som støtte. Kjenner du ingen såpelukt, er ingenting avgjort. Eldre såpemusserong får dessuten rødbrune til laksrosa flekker over hele soppen — det gjør ikke sotvokssopp. Ved tvil — la stå.

Hvordan skille: Ta tak i STILKBASEN. Klubbetraktsopp har en tydelig OPPSVULMET, KØLLEFORMET base, opptil 3–4 cm brei, som kjennes MYK og svampaktig når du klemmer. Sotvokssoppens stilk er jevntykk eller SMALNER nedover, og den er fast. Se så på hatten: sotvokssopp er sotsvart til gråsvart med tydelige MØRKE, RADIÆRE FIBERSTRIPER, mens klubbetraktsopp er matt gråbrun til olivenbrun uten fiberstriper og litt klissen i fuktig vær — sotvokssoppens hatt er TØRR å ta på selv i regn. Skivene skiller også: sotvokssoppens skiver er hvite, TYKKE, glisne og voksaktige å ta på og bare så vidt nedløpende, klubbetraktsoppens er tynnere, mykere, lyst kremgule og løper LANGT ned på stilken. Lukt og smak hjelper deg ikke her — begge er milde, og mild smak frikjenner ingenting. Svulmet, svampaktig stilkbase — la den stå.

Hvordan skille: Se og kjenn på skivene. Sotvokssopp har TYKKE, VOKSAKTIGE, GLISNE skiver som løper NEDOVER stilken — de kjennes nesten fete mellom fingrene. Gråmusserong har tettere skiver som er utrandet (de bukter seg inn mot stilken i stedet for å løpe ned), de er ikke voksaktige, og både skiver og stilk har et gulskjær. Skraper du nederst på stilken til sotvokssopp, lukter det ofte søtt av honning. Får du ikke skiveskillet til å stemme, står du med en ubestemt grå barskogssopp — la den stå.