Blå ridderhatt

Hvordan skille: Se på stilken FØRST. Brunkjøttbukkesopp er en slørsopp og har SLØRRESTER (cortina) — hvite tråder eller en trådete ringsone på stilken, ofte pudret rustbrunt av sporer. Blå ridderhatt har ikke slør (cortina) og aldri rustbrunt støv — unge eksemplarer kan ha fine fibriller i hattkanten, men aldri en trådete ringsone med rustbrunt støv. Er du det minste i tvil, ta SPOREAVTRYKK. Legg hatten med skivene ned på hvitt papir en times tid, gjerne over natta. Blå ridderhatt gir HVITT TIL BLEKT ROSA sporepulver. Slørsopper gir RUSTBRUNT. Rustbrunt avtrykk avgjør saken NEDOVER: da er det en slørsopp, la den stå. Et hvitt til blekt rosa avtrykk avgjør ingenting oppover — det utelukker bare slørsopp. Flere andre fiolette skogbunnsopper har også hvitt eller rosa sporepulver, og noen av dem skal du ikke spise. Skivene peker samme vei: brunkjøttbukkesoppens er gulbrune tidlig (hos noen med et svakt skittenfiolett skjær) og blir rustbrune når sporene modner, mens blå ridderhatt har lilla skiver som med alderen blekner mot beige eller blekt rosa — aldri rustbrunt. Deler du på langs, er blå ridderhatt blålilla til blekt lilla tvers gjennom, mens brunkjøttbukkesopp har safranbrunt stilkkjøtt. LUKT SKILLER DEM IKKE. Begge lukter sterkt. Brunkjøttbukkesopp lukter bukk, karbid eller overmoden frukt. Blå ridderhatt har sin egen gjennomtrengende lukt, beskrevet som brent gummi, sanasol eller tran. En sterk, rar lukt er altså ikke noe svar — verken for eller imot. Ikke la den overstyre det som faktisk holder. Slørrester på stilken eller rustbrunt sporestøv: la stå.